Som tittelen sier, min helt og min verden, nemlig Happy.

Jeg pleier ikke være veldig personlig på bloggen min, men i dag kommer det et personlig innlegg. I dag dro jeg nemlig til dyrlegen med Happy, og han blei ikke med meg hjem derfra. De siste ukene har han blitt mer lurvete og tynn og jeg blei vekt til morran i dag (og så på fridagen min, fysj ;)) av pappa fordi Happy lå i buret og klarte ikke komme seg opp selv. I halvannen time ca lå han på magen min før jeg ringte til dyrlegen da de åpna klokka ni.
Da vi kom til dyrlegen konkluderte hu med at han mest sannsynlig hadde nyresvikt, og at det var derfor han var så pjusk, og at han nå blei såpass ille at han ikke orka å komme seg opp selv engang.
Vi kom derfor fram til at han hadde best av å slippe.

Det er selvfølgelig litt trist og tomt uten Happy, men samtidig er jeg letta. Det er jo deilig at han slipper å være sjuk mer, og han var jo en gammal mann ;D 9 år er jo en del.

Kommer til å savne han masse, for han har vært en stor del av livet mitt i 9 år nå. Han har vært med meg gjennom hele ungdommen, og alltid ved min side i gode og dårlige stunder. Jeg er så fryktelig glad i han, noe jeg alltid kommer til å være. Kommer til å bli rart å ikke se han hver dag, se at han omtrent klatrer oppover veggen i buret når jeg går forbi, se det flotte fjeset hans og å se han bli helt gærn med en gang man rasler med godteripapiret. At han plutselig begynte å gå opp trappa. Høre de små søte beina tasse bortover gulvet. Kjenne den lille søte tunga som sleiker meg på nesa. Menmen. C'est la vie.

<3